UFC 202 gav oss et par soleklare topputøvere, og en hovedkamp som fort går inn i historien som en av de beste kampene vi har sett.

Sjekk videopakken til UFC 202.

Den yngste alfaen

Urijah Fabers Team Alpha Male har oppigjennom UFCs historie levert en rekke topputøvere. Chad Mendes har gått flere tittelkamper i fjærvekt, Urijah Faber har gått flere tittelkamper i bantamvekt og Joseph Benavidez har gått flere tittelkamper i fluevekt. I tillegg har vi Alpha Male-produktet TJ Dillashaw, den eneste fra laget som har holdt et UFC-belte (men, som de fleste vet, er han ikke akkurat kompis med Alpha Male-gutta lenger). Ankepunktet til Alpha-guttene har vært at de aldri helt når opp. Nå kan de ha funnet kandidaten til å klare nettopp det.

Cody Garbrandt har ikke vært i UFC i mer enn snaue 20 måneder, men har allerede rukket å pådra seg fem seiere og fire knockouts. Mange trodde toget skulle stoppe ved Thomas Almeida, men neida (beklager det rimet), han så bare enda bedre ut når motstandsnivået økte. Akkurat den samme følelsen satt man med da unge Cody knocket ut Takeya Mizugaki på 48 sekunder. Jeg tror Team Alpha Male har funnet sin neste tittelholder.

Barack-O approves.

Fortsatt en cowboy

Du skal ha et rimelig kaldt MMA-hjerte om du ikke liker Donald “Cowboy” Cerrone. Han ser om mulig enda bedre ut i weltervekt enn han gjorde i lettvekt, og avsluttet Rick Story med en fantastisk kombinasjon av slag og spark. Med det er Cerrone 3-0 i weltervekt (med bonuser fra hver kamp), og sementerer seg i topp 10 i weltervekt. Han er rask og presis, og tilfører divisjonen noe nytt. Tenk dere for eksempel en kamp mellom Donald Cerrone og Stephen Thompson? Hvem vil ikke se det?! Kanskje var det da noe overraskende at han valgte å kalle ut Eddie Alvarez for lettvektstittelen. Men hey, det var gøy første gang, så jeg ser det gjerne en gang til.

Verdens skumleste mann

Anthony “Rumble” Johnson er en skummel mann, ja, kanskje verdens skumleste mann. Slik vi skrev i analysen brukte Johnson venstre hånd for som et målebarometer før han slo til med en høyre uppercut. Mannen som for et drøyt år siden tapte en tittelkamp mot Daniel Cormier er plutselig 3-0 etter det, med spektakulære knockouter i alle kampene. Dermed blir det vanskelig å nekte ham en ny tittelkamp i den svært, svært talentfattige lett tungvekts-divisjonen til UFC.

Likevel ligger Jon Jones-spøkelset og vaker i bakgrunnen. Tidligere i uken kom det frem at Jones muligens ikke blir ute så lenge som vi trodde. Dana White indikerte at Jones ikke nødvendigvis har tatt sterioder, selv om østrogenblokkerne han ble tatt for er et klassisk eksempel på et supplement man tar i kombinasjon med steroidebruk. Så det spørs om ikke Johnson må sitte litt på sidelinjen, selv om det hadde vært fryktelig synd.

Daniel Cormier etter at Johnson knocket ut Glover på 13 sekunder.

Are we surprised, motherfuckers?

Første kampen var enorm. Oppbygningen var slik den skulle være. Dermed var fallhøyden stor før det andre møtet mellom Nate Diaz og Conor McGregor. Likevel klarte kampen å overgå forventningene.

I første runde var Conor perfekt, og gjorde akkurat det alle mente han burde gjøre. Han klarte å opprettholde det en stund i runde to, men da begynte pendelen å svinge. Conor så sliten ut, og Nate, på tross av at høyrebeinet hans var marinert godt, begynte å finne seg selv. Runde tre var fullstendig dominans av Diaz. Så fant McGregor plutselig formen, og runde fire og fem var jevne og grisete. Kampen endte med seier til Conor, og kongen er tilbake på topp.

Spørsmålet nå blir hva som skjer videre. Conor er skadet og må nok ta en pause, men etter det? Blir det en tredje kamp mot Nate Diaz, denne gangen i lettvekt? Kommer Conor faktisk til å droppe ned til fjærvekt igjen og møte José Aldo? Uansett hva det blir tror jeg vi alle kan enes om at Conor McGregor er for liten for weltervekt, og hører hjemme et sted under den vektklassen.

Her er dommerkortet fra kampen. Er du enig?