Skjermdump: Youtube.

Etterdønninger: TUF 23 Finale

UFCs Fight Week-kort nummer to ble reddet av en utrolig underholdende tittelkamp.

Med mindre man er lidenskapelig interessert i The Ultimate Fighter pleier disse finalekortene å være et eller annet sted mellom kjedelig og helt ok. De av oss som har vært i “gamet” en stund har derfor lært oss å skru ned forventningene et par hakk før slike kort. Da er det deilig når man får lov til å bli positivt overrasket.

Varm opp til UFC 200 med videopakken.

Korean Superboy

giphy

Reaksjonsgif 1: Imponert.

Doo Ho Choi, eller den koreanske superguten som Sverre kaller han, fortsetter å imponere i UFC. Frem til nå har nok mange med meg antatt at førsterundeknockoutene skulle roe seg litt når han endelig møtte en tøff grappler. Men skulle du sett, selv om han ble tatt ned og kontrollert på bakken de første to minuttene, trengte han ikke mange slagvekslingene før han nok en gang avsluttet kampen på knockout i første runde.

Kanskje er Choi akkurat det vi har ventet på de siste årene: En ordentlig imponerende utøver fra Sørøst-Asia. Joda, vi har hatt Dong Huyn Kim lenge, Yoshihiro Akiyama er tilbake og Kyoji Horiguchi fortsetter å vinne. Men vi har ventet på den utrolig imponerende og inspirerende utøveren. En av dem som gjør at man MÅ få med seg et stevne. Doo Ho Choi kan være svaret.

Ikke tid til å se alt? Sjekk hva du må få med deg denne helgen.

Bellator-invasjonen

Reaksjonsgif 2: Meh...

Reaksjonsgif 2: Meh…

Eddie Alvarez ble torsdag natt den første utøveren til å holde titler i både Bellator og UFC. Han er også den første Bellator-importen til å gjøre det ordentlig skarpt i UFC. I natt fikk vi hilse på (prøv å henge med her) mannen som to ganger slo mannen som slo Eddie Alvarez, nemlig Will Brooks. Brooks fikk for så vidt ingenting gratis, og debuten hans ble på relativt kort varsel mot UFC-veteran Ross Pearson. Pearson er en tøff kamp for hvem som helst i lettvektsdivisjonen, og slik ble det også for Will Brooks. Jeg tviler ikke på at Brooks har potensiale, men enn så lenge lar jeg meg ikke imponere så voldsomt. Men hvem vet? Kanskje kan han følge etter Eddie Alvarez, og gjøre at vi om noen år til snakker om Bellator-invasjonen slik vi har snakket om WEC-invasjonen og Strikeforce-invasjonen tidligere.

Hør om UFCs superuke i MMA-Revyens podcast.

TUF-problemet

I bane rundt jorden ligger en fantastisk innretning som heter Hubble-teleskopet. Det har en diameter på 2,4 meter, og kan brukes til å se galakser som ligger lysår unna vår. Men ikke engang om du konsentrere kraften i teleskopet og zoomer inn så langt det er mulig klarer man å lokalisere the fucks I give i hvem som vinner TUF sesong 23.

Jeg er nok over gjennomsnittet interessert i MMA. Såpass interessert at jeg ser samtlige Countdowns, Embedded, pressekonferanser og innveiinger. For meg sluttet TUF sesong 23 å være interessant da det ble klart at Kenneth Bergh ikke kom inn i huset. Jeg tviler på jeg er den eneste som ikke bryr meg om denne “reality-serien”, som på 10 år har gått fra å være original og autentisk til å bli nok et innslag av semiscriptet, erkeamerikansk sutre-TV. Dermed ødelegger TUF-finalene flyten i noe som til da var et ganske godt FS1-kort, for det er en time med kamper av utøvere man ikke har noe forhold til. I tilfelle du lurte, så var det Andrew Sanchez og Tatiana Suarez som vant. Men jeg regner med du ikke lurte.

Reaksjonsgif 3: 0 fucks given.

Reaksjonsgif 3: 0 fucks given.

Joanna the Juggernaut

The Ultimate Fighter kan være veldig bra for laglederne i noen tilfeller: Chael Sonnen fikk vist hvilken fantastisk trener han er under sesong 17, Rashad Evans og Rampage Jackson fikk vist hvor underholdende de er i sesong 10, og Forrest Griffin fikk anledning til å “nette” Rampage på nasjonal TV i sesong 7. Men i andre tilfeller, som med Ronda Rousey og denne gangen Joanna Jędrzejczyk, kommer folks mindre flatterende sider frem. Det var veldig vanskelig, selv om man bare hadde sett to episode av TUF slik jeg hadde, å heie på Joanna. Hun fremsto smålig og ufyselig. Godt for henne at hun er en fenomenal, FENOMENAL striker.

Det så imidlertid mørkt ut for mesteren i de to første rundene. Claudia Gadelha implementerte kampplanen sin godt, dro Joanna ned i bakken, og vant trygt de to første rundene. Men Joanna har en utholdenhet som ikke likner grisen, og fant rytmen i runde tre. Derfra og ut ble det en ren utklassing stående, og man så hvorfor Joe Rogan omtaler Joanna Jędrzejczyk som den beste Muay Thai-strikeren i UFC. Likevel er det synd, for jeg unner Claudia, som i mine øyne er desidert nest best i den divisjonen, en tittel. Jędrzejczyk har imidlertid vært tydelig på at hun vil opp til 125-klassen når den kommer for kvinner, så alt peker mot at Claudia får en sjanse til.

Leave A Comment