"I am very happy, but don't want to show it" (bilde: youtube.com).

Etterdønninger: UFC Fight Night Tampa

This What Happens When Eagle Is Hungry, verdens mest inspirerende hjørnemann og Glover Teixeiras klassiske kombinasjon.

Darrel mot Goliat

Darrel Horcher (12-2) kom inn på kort varsel og gjorde sin UFC-debut mot Khabib “The Eagle” Nurmagomedov, mannen som er UFCs uoffesielle mester. Ikke bare var varselet kort, men i tillegg måtte Horcher kutte en del vekt, og den aktiviteten kom ikke overrens med kroppen hans. Aldri har jeg sett noen vise så tydelig hvilket vektkuttingshelvette de er i. Horchers vei til vekta er den dødsdømtes vei til galgen, og det var vanskelig å se bort.

Darrell Horcher Weign In Fight Night Tampa

Jeg synes UFC-kommentator Joe Rogan var veldig generøs med Horcher. Det var trivelig. Innerst inne satt jeg nemlig med en annen følelse. Stakkars Horcher. Snakk om å ha alle odds mot seg. Kort varsel, forferdelig vektkutt, rett på den største scena i MMA-verdenen uten erfaring, mot verdens beste lettvekter, den ubeseirede Khabib Nurmagomedov. Dette er ikke en “gylden mulighet” eller noen andre floskler, men en tøff måte å lære seg av karrieremessig pre-UFC selvtillit, det stadiet i en fighters karriere der alle kan beseires fordi “(I) touch them on the chin, and they go down“.

Darrel Horcher sa ja til å bli dumpet inn i en kamp mot UFCs beste lettvekter og klarte ikke bidra til kampen. Khabib fikk varmet opp. Jeg er veldig glad for å ha fått Khabib tilbake, men hele settingen var litt kjip.

Thug Rose og Michael Chiesa

 

Pat Barry er den mest engasjerende hjørnemannen jeg noen gang har sett. Kampen mellom Thug Rose og Tiny Tornado (kvinnelig stråvekt har de beste kallenavnene) var en jeg så frem til, men ble dertil skuffa over. Det er en grunn til at trenerne hennes hele tiden formaner henne til å gå for skikkelig standardteknikker, en simpel en-to-kombinasjon og ta nedtakningen når den kommer. Thug Rose sin villskap kan av og til føre til en kjedelig kamp, og til tross for at begge utøverne er svartbelter i Tae Kwon Do (men kanskje ikke på samme måte som Anthony Pettis er det?) så ble kampen kjedelig mens den var stående. Thug Rose har veldig engasjerende grappling, og det fikk jeg dessverre se lite av.

Michael Chiesa derimot, tok ned en av lettvektsdivisjonens heteste navn med en submission. Jeg kan også tåle å se ham stående, men jeg vet hvor han er best og forventer litt grappling. Han er endelig klar for nye saker tenker jeg, og fortjener en main-event i tiden som kommer. Chiesa er ofte litt oversett av UFC, men det håper jeg endrer seg. Chiesa oser av å være den fødte fighter og man kan ikke hate på noen som er så klar for å presse tempoet etter en lettere demotiverende førsterunde, for så presse såpass i andre. Hver gang UFC kjører en highlight mellom runder der det er meningen vi skal lytte etter lyden gode lårspark gir fra seg, vet du at det har vært en kjip runde for en av dem.

 

Glover Teixeira og ting vi allerede trodde vi visste

Rashad har mer og mer uttrykket av en mann som tidene har gått forbi. Det høres litt slik ut på hva han sier pre-kamp, som er en slags pekepinn på hvor han er mentalt. I pre-fight hypen som skulle presentere ham for publikum gjentok han ofte setninger som “Glover took this fight because he thinks I’m washed up”. Jeg tror ikke Rashad er helt den han var, og det er mange år siden han var det.

Likevel har vi lite grunnlag å være kritiske på. Treffet som senket Rashad var utrolig presist og fra en hardslående motstander, så vi kan ikke med god samvittighet argumentere for at haka er borte. Selv om han selv mente det var en feil som gav bort kampen, så var ikke feilen av Chael Sonnen-Anderson Silva II-dimensjoner, ei heller av Chris Weidmans spinning-back-kick-målestokk. Teixeira er en farlig motstander.

Det som kanskje er kritikkverdig er at Rashad ble senket av Teixeiras favorittkombo. Overhåndshøyre/rett høyre, så venstre krok. Money-comboen til Texeira. Det blir litt som å gå på H-bomben til Dan Henderson etter Bisping-knockouten, noe ingen gjør, etter Bisping-knockouten. At Rashad Evans gikk på den mest åpenbare delen av Glovers game taler ikke vel for den tidligere mesteren.

Alt i alt, som sikkert skinner gjennom over, så er jeg usikker på hva som er igjen for Rashad Evans i toppen av lett-tungvekt. Etter Teixeira-kampen kan han ikke lengre kreve toppmotstanderne tror jeg, og må stå litt i døra. Portvokterfunksjonen burde være Rashads jobb ei lita stund fremover.

Teixeira kalte ut Anthony Johnson. Det blir en bra kamp.

Ellers, snakkes om ei uke, da kommer endelig verdens to beste MMA-utøvere tilbake! Nei, vi snakker ikke Jon Jones og OSP, men Jon Jones og Demetrious Johnson i main og co-main event på UFC 198!

Heldigvis har Jon Jones fått privatsjåfør. Lad opp med Demetrious Johnsons live twitch-kanal (se på DJ spille spill live).

 

 

Se UFC Tampas Post Fight Presser

Comments
One Response to “Etterdønninger: UFC Fight Night Tampa”
  1. Facto says:

    Joda, Horcher ble knust men det var modig av ham å steppe up.

Leave A Comment