Alle de involverte virket overrasket over avgjørelsen. Foto: Youtube

Etterdønninger: UFC 195

UFC 195 levde opp til nyttårskortforveningene, men ble kanskje mer preget av skuffelse enn glede for mange.

Nyttårskortet til UFC har tradisjonelt vært fylt av spektakulære kamper. Weidman vs Silva 2 i 2014, Jones vs Cormier i 2015 og Lawler vs Condit i 2016. Joe Silva og kompani vet å levere når et nytt år skal ringes inn. Lawler og Condit var imidlertid ikke det eneste å glede seg over lørdag natt.

Face the pain!

Til og med Trump var fornøyd da Face the Pain kom snikende over høyttalerne.

Trump var fornøyd da Face the Pain kom snikende over høyttalerne.

Det har vært mye strid innad i redaksjonen rundt UFCs valg av åpningsmusikk til pay-per-views. Enkelte var svært positive til den remixen av UFC-klassikeren Face the Pain som ble presentert først under UFC 189 i juli i fjor. Selv var jeg ekstatisk da UFC kastet remixen ut vinduet, og tok tilbake Face the Pain slik den originalt ble fremført av Stemm. Endelig! Låta er nærmest en parodi på hva folk utenfor sporten tenker, men det er likevel en nødvendig ingrediens for å få PPV-følelsen vi alle etterstreber. Gi oss tilbake animasjonen av et oktagon som stiger opp fra gymsalgulvet, så skal til og med jeg slutte å klage.

Frempekene

UFC har blitt gode på promoer. Svært, svært gode. Man ser i økende grad at dødtid i pay-per-views blir brukt til å promotere kommende storkamper, fremfor å hoste opp en underkortkamp vi allerede har sett (ja, selv om vi spoler litt av og til, så ser vi det). Et segment som ble herlig kleint var det lille avsnittet kalt Counterpunch, der Jon Anik satt på en barkrakk mens Dominick Cruz skolerte TJ Dillashaw i debattlære. Cruz er en av de skarpeste MMA-analytikerne der ute, og gjorde kort verbal prosess på stakars, unge TJ. Hvis Dillashaw trodde han hadde fått mye pes i Tommy Toe Hold Show for å være barn i Alpha Male-barnehagen så langt, kommer dette til å reformere hverdagen hans. Dominick “Captain of the Debate Team” Cruz!

WE WANT YOU!

WE WANT YOU!

Dommeravgjørelsene

2015 var et år fylt av dårlig PR for MMA-komisjonen i Nevada. Et år der de tok feilskjær etter feilskjær, og fullstendig ignorerte kritikken de fikk. 2016 startet ikke nevneverdig bedre. Vi skal aldri akseptere feil dommeravgjørelser, men historien har lært oss at vi nesten må forvente at det skjer av og til. At det skal skje i fire av fire tilfeller kan ikke engang den største misantropen blant oss forvente. Jeg vet at det finnes grenser for hvor mange ganger man skal sparke en døende hest, men av og til må poenget hamres inn.

Poengkortet fra Lawler/Condit-kampen. Foto: Twitter

Poengkortet fra Lawler/Condit-kampen. Foto: Twitter

For å ta det fra start til slutt: Kampen mellom Tanaka og Soto burde nok gått til Soto. Kampen mellom Morono og Noke er mer tvilsom i mine øyne, men jeg ga den til Noke. Tumenov mot Larkin var kanskje den mest hårreisende av dem. Larkin pepret beinet til Tumenov, og dukket unna det aller meste russeren serverte. Likevel klarte to av tre dommere å gi kampen til Tumenov. For ikke å snakke om tittelkampen mellom Condit og Lawler. Hvis man ser nøye etter på videoen av avgjørelsen ser man at Dana White sier “wow” og Lorenzo Fertitta ser alt annet enn imponert ut over dommeravgjørelsen. Det er, i mine øyne, uforståelig hvordan to av tre dommere kan gi runde tre til Lawler. I slike situasjoner, der publikum skrek høyt i favør Lawler gjennom hele kampen, kan man spørre seg om dommerne burde være plassert et annet sted enn langs hver sin side av oktagonet.

Stone Cold Stipe

Nok en TTTS-referanse, men det er vanskelig å dy seg. Stipe var iskald, og trengte bare 54 sekunder på å avgjøre kampen mot Arlovski. Høydepunktet var imidlertid da han løp bort til Dana og brølte “Give me my title shot” et par ganger, for så å ta en runde rundt i buret og gjenta det en gang til. Du får den nok, Stipe. Spesielt da til og med Joe Rogan plutselig følte sitt kall til matchmaking, og mer eller mindre kunngjorde at Miocic måtte få neste tittelkamp. Det vi alle lærte som barn har vist seg å stemme: Hvis du bare skriker høyt nok, får du det som du vil.

giphy-2

Ketchup-effekten

En ting har vist seg sikkert når Robbie Lawler går kamp: det blir ikke kjedelig. Noen ganger er det vilt helt fra start av, men i tittelkampene har Lawler vært en manifestering av ketchup-effekten. Han holder litt igjen i mellom to og fire runder, for så å slippe alt løs mot slutten. Lørdagens kamp var intet unntak. FOR et tempo Lawler skrudde på i runde fem! Man skal ikke kaste slike ting rundt for lett, men det overrasker meg om noen runder i 2016 overgår runde fem i denne kampen. I demand a rematch!

Skjermbilde 2016-01-03 kl. 17.05.32

 

Comments
2 Responses to “Etterdønninger: UFC 195”
  1. Stian Berglund says:

    Hei Torstein,

    Ser ut til at “Condit fan” Sandaa-Johansen brillene dine er litt på i analysen her:-) Kampen var super close. Men jeg scoret også kampen 48-47 Lawler. Synes rundene 2-5 var klare til Lawler og 1-4 var klart Condit sine. Det kommer altså ned til 3. runde og den var relativt jevn. Hvis man tar scoringskriteriene så tror jeg man kan være enig om at Condit hadde “volumet” og Lawler hadde “damageen” i runden. Da blir vurderingen av hvem som hadde mest “effektiv striking”. I runde 3 synes jeg også at Robbie hadde “octagon control” og agressivitet i større grad enn Condit. Grappling var det jo fint lite av å vurdere, samt defence var jo rimelig fraværende fra begge i hele kampen :-). Basert på det så gir jeg runde 3 til Lawler. Så kan man, som i kampen mellom Hendricks og GSP argumentere med at Condit var mer overlegen i runde 1 og 4 enn Lawler var i 2-3-5, men det hjelper jo fint lite med “10 point must” scoringssystemet. Skulle gjerne sett The Natural Born Killer som champ, men synes ikke han vant denne med de scoringsreglene som er. De kan man selvsagt diskutere…
    Når det er sagt så er jeg hjertens enig i at endel av de andre dommeravgjørelsene er bak mål. (tumenov spesielt) Men intet nytt der. Synes i allefall at man bør gå opp til 5 dommere som nok vil hjelpe på avgjørelsene. Hva tror du?
    #bringiton
    Stian

    • Torstein Sandaa-Johansen says:

      Vet ikke om jeg er enig i at runde to er “klart” til Lawler – det er en veldig tett runde. Eneste runden som er klar til Lawler er runde 5.

      Jeg tror absolutt at fem dommere vil hjelpe. I tillegg vil jeg ha dommerne bort fra octagon-siden, og inn på rom der de ikke blir påvirket av publikum.

Leave A Comment