UFCs superhelg leverte allerede fra første stund. Som en ekte berg-og-dal-bane gikk vi fra Kailin Currans hjertevarmende seier, gjennom Aljamain Sterling lynraske guillotin og blodfesten til Elias theodorou, til Rose Namajunas totale dominans av publikumsfavoritten Paige VanZant. I det som ble ett av de blodigste hovedkortene i nyere tid fikk vi se tidløs tøffhet, nydelige knockouts og sylskarpe submissions.

Hør om UFCs superhelg i ukens podcast.

En sann spartaner

Elias Theodorou karakteriserer seg selv som en kardio-maskin, og fikk testet den påstanden mot Thiago Santos. Han fikk tidlig et kutt i pannen, og svøpet i blod og kjekkhet fortsatte han å ta juling på et vis som hadde gjort Kong Leonidas selv stolt. Selv om han hadde haugevis av muligheter til å ta en rask vei ut av buret holdt han seg på beina og tapte fortjent. Det spørs om han får noen nye modelloppdrag de kommende ukene.

Leonidas hadde vært stolt.

Tvilsomme dommerinngripener

Etter å ha brukt hele første runde på ryggen, dro Super Sage Northcutt en guillotin opp av hatten i runde to. Her må det rettes kritikk mot dommeren. Cody Pfister hadde rimelig god kontroll på Sage på bakken, og var aktiv. Det var da helt urettmessig av dommer Mark Smith å reise dem opp, og på den måten gi Sage en mulighet inn i runden igjen. Svakt, svakt dommerarbeid.

Det samme gjelder forsåvidt i kampen til Theodorou. I andre runde var Theodorou dypt inne i en double leg, og hadde Santos høyt oppe i luften, da Santos grep tak i buret og stoppet nedtakningen i historiens kanskje tydeligste fence-grab. Dommer Marc Goddards respons? “Don’t do that, Thiago!”. Slike sleipe triks kan være utrolig avgjørende (bare se til første tittelkamp mellom José Aldo og Chad Mendes), og jeg skulle ønske dommere var konsekvente og tok poeng umiddelbart i helt åpenbare fusksituasjoner.

Lyst på litt kontekst til Fight Night Las Vegas? Sjekk ut videopakken.

Rosenrødt

En annen utøver som tåler juling er Page VanZant. Det var to åpenbare ting å ta med seg fra hovedkampen denne kvelden:

1. 

   En visuell representasjon av Paige VanZants tanker etter første runde.

   Rose Namajunas er teknisk fantastisk

2. Paige VanZant er nesten for tøff for sitt eget beste

Det var litt som å smake pinnekjøtt igjen på julaften når man ikke har spist det på et år. Man husket at det smakte godt, men SÅ godt?! Det er man ikke forberedt på. Tilsvarende hadde jeg litt glemt hvor god Rose Namajunas er. Hun var klinisk bedre på alle områder enn det Paige var. Måten hun flyter i toppkontrollen på bakken, aldri tvinger frem submissions og bruker fotarbeidet sitt til å stenge ned presset til Paige var intet annet enn nydelig å se på. Hun hadde Paige i tre submissions før hun lyktes på den fjerde, men hadde tilstedeværelse nok til å komme ut av feilslåtte submissions på topp og beholde initiativet. Fantastisk!

Tøffheten til Paige VanZant holdt på å bli hennes bane denne kvelden. Hun var blodig etter første runde, og det gikk nedover derfra. Men herregud så mye juling hun tåler! Man skjønner hvor skrytet fra Alpha Male-gutta kommer fra, og selv om hun viste store hull teknikkmessig, viste hun at hun at hun innehar kvalitetene vi elsker i MMA-utøvere. I tillegg må man påpeke submissionforsvaret hennes, der hun kom seg ut av to armbars som så veldig sikre ut. Jeg har en forhøyet respekt for Rose Namajunas etter denne kampen, men jeg har utvilsomt det samme for Paige VanZant.