Skjermdump fra UFC 173/YouTube.com

MMA-Revyens Topp 10 overraskelser i 2014

2014 ble nok et år med nok av hendelser som kom nok så overraskende på MMA-verdenen. Vi har plukket ut de minst forutsigbare av dem.

Hør mer om fjorårets overraskelser i Episode 84 av MMA-Revyen:

Hele 48 UFC-stevner gikk av stabelen i 2014, men skal vi tro UFCs eier, Lorenzo Fertitta, kunne ikke det nye året kommet raskere, da fjoråret var preget av rekordmange kanselleringer av kamper. “Dette året [2014] var det mest utfordrende året vi har hatt noensinne. Rundt 80 prosent av kampene vi ville sette opp ble kansellert av alle type grunner. Skader, dopingtester, noen fikk unger, hvem vet. Hvis det kunne skje, så skjedde det i 2014”.

Mange mener dette var et vondt år for verdens største MMA-organisasjon. Likevel var ikke året uten store og overraskende hendelser. Vi i MMA-Revyen har sett på året som har gått og har komponert en topp 10-liste bestående av de mest overraskende øyeblikkene og hendelsene i UFC i 2014.

10. Signeringen av fribryteren CM Punk

En av de virkelig store overraskelsene i fjor, skjedde ikke under en kamp i oktagonet. I  desember ble det nemlig kunngjort at en av de aller største fribryterstjernene fra WWE, Phil Brooks med kallenavnet CM Punk, hadde signert kontrakt med UFC. Det som er veldig underlig her, er at CM Punk verken har amatør- eller proffkamper i MMA fra før. Ikke har han noe betydelig kampsportbakgrunn heller, foruten å ha trent noe brasiliansk jiu-jitsu og kempo karate. Han var skuespiller, nå skal han slåss, og folk vet ikke helt hva de skal føle om det.

For de aller fleste av oss europeere er CM Punk helt ukjent, men for amerikanerne er han et velkjent navn, da de elsker fribryting. Om vi i tillegg måler popularitet etter twitterfølgere er nysignerte CM Punk UFCs mest populære amerikaner, da han har hele 2,5 millioner følgere. Samtidig har UFC høstet mye kritikk ettersom organisasjonen skal være MMAs svar på fotballens Premier League, en arena for de aller beste innen sporten. Ved å signere Phil Brooks har de gitt et noe underlig signal til omverdenen, noe som setter spørsmålstegn ved selve fundamentet UFC er dannet på.

 

9. Ben Askren har enda ikke fått UFC-kontrakt

En som definitivt ikke skjønte signeringen av nybegynneren CM Punk var den tidligere OL-bryteren Ben Askren. Etter 14 proffkamper i MMA er Ben Askren fortsatt ubeseiret. Askren har tidligere fått mye kritikk for å være lite underholdende, siden han bruker sine gode bryteregenskaper til å kontrollere motstanderne frem til en dommeravgjørelse. Dette har UFC plukket opp, og de har så langt vegret seg for å signere den svært dominante utøveren. Likevel har Askren på sine siste fire kamper, to av disse i 2014, stoppet sine motstandere via KO eller submission, som langt på vei burde holde til en kontrakt med UFC.

 

8. Ronda Rousey kan ikke bare judo

MMAs svar på Cecilia Brækhus, Ronda Rousey har siden hun debuterte i UFC i 2011 tatt kvinne-MMA med storm. Den tidligere OL-gullmedaljøren i judo har gjennom sin ekspertise vunnet kamp etter kamp ved å metodisk og enkelt slenge sine motstandere ned på bakken med judokast for deretter sette inn en armlås.

Man skulle tro dette var det eneste våpenet Rousey hadde da hun vant åtte ganger på rad på denne måten. Men, i 2014 overrasket hun hele MMA-verden med to seiere via knockout, deriblant en knockout etter bare 16 sekunder mot Alexis Davis ved UFC 175.

Skjermdump fra UFC 175

Ronda Rousey noen sekunder før hun begynner vise akkurat hva de nevene er gode for (Skjermdump fra UFC 175).

 

7. UFCs kanselleringer

Innledningsvis ble det påpekt at 2014 var et år preget av mange kanselleringer av forskjellige grunner. En av de største motorene bak kanselleringene var utvilsomt de uttalige skadene som utøverene pådro seg i forkant av kampene. Det gikk så langt at UFC på et tidspunkt måtte kansellere et helt stevne, UFC 176, mye på grunn av fjærvektsmester Jose Aldos skulderskade. At UFC kansellerte et stevne har kun skjedd én gang tidligere, og det var UFC 151 i 2012.

Jose Aldo var definitivt ikke alene om å pådra UFC-sjefene irritasjoner, ei heller den eneste tittelholder. Tungvektsmester Cain Velasquez skulle opprinnelig gå kamp mot Fabricio Werdum i november, men i oktober måtte den meksikansk-amerikanske mesteren trekke seg da han fikk en alvorlig kneskade. Dette var ekstra ille, ettersom Werdum og Velasquez skulle gå kamp under UFCs første stevne i boksegale Mexico city. Mye av poenget med stevnet var nemlig å ha et navn som Velasquez på plakaten. 

 

6. Werdums knockout av Mark Hunt

Mannen som måtte redde stevnet i Mexico var ingen andre enn hardtslående Mark Hunt, den tidligere kickbokseren som helt uventet og fra ingenting vant K-1s gjeve grand-prix turnering for over et tiår siden. Tungvekteren, som tåler svært mye, ble altså på kort varsel Fabricio Werdums motstander i tittelkampen om et midlertidig tungvektsbelte. Dette gjelder frem til Cain Velasquez er på bena igjen. 

I kampen mot Mark Hunt var det ventet at Fabricio Werdum, som er verdensmester i brasiliansk jiu-jitsu, kom til å vinne via submission, da Hunts kryptonitt lenge har vært bakkekamp. Men, det motsatte skjedde. Werdum hadde riktignok i forveien vist at han mestret stående kamp, men han var langt fra en knockoutmaskin, da slagkraft har gått på bekostning av høyt volum med slag og spark. Likevel, Werdum tok kampen stående og klarte utrolig nok å knocke Mark Hunt rett ned i kanvasen med et velplassert kne.

 

5. Dominick Cruz’ kortvarige comeback

I flere år var Dominick Cruz enehersker i bantamvekt, men fordi en skade i det ene kneet holdt han ute fra sporten i nesten tre år, måtte han gi fra seg tittelbeltet. Det var derfor svært gledelig da Dominick Cruz endelig skulle gjøre sitt comeback i oktober mot japaneren Takeya Mizugaki. Samtidig var det en skrekkblandet fryd – ville Cruz være den samme utøveren som sist etter å ha gjennomgått flere kneoperasjoner?

All tvil ble knust bare noen sekunder ut i kampen, da Cruz med en gang startet en overkjøring av motstanderen. Mizugaki ble knocket ut allerede etter ett minutt. Drømmecombacket ble likevel kortvarig. I desember kom sjokknyheten, korsbåndet i Cruz sitt andre kne var røket. Nå må den skadeforfølgte Cruz mest sannsynlig følge MMA på sidelinjen gjennom hele 2015.

 

4. UFCs avtale med Reebok

Som i USA generelt florerer det av reklame og sponsorer under UFC sine stevner. Særlig utøverne har hatt drøssevis av sponsorer på de selvvalgte draktene de bruker under kamp. MMA-superstjerner som Anderson Silva har for eksempel hatt Burger King og Nike som sine sponsorer, mens andre utøvere har hatt avtaler med mindre, lokale selskaper som svært få har hørt om.

Skjermdump fra UFC-pressekonferansen, via MMAFighting.Com/YouTube

Lorenzo Fertitta forteller om UFCs nye skoleuniformer (Skjermdump fra MMAFighting.Com/YouTube.com)

I starten av desember i fjor ble det innledet en eksklusiv sponsoravtale mellom UFC og Reebok der klesgiganten får enerett på draktene, eller uniformene, som blir brukt av alle tilknyttet UFC under organisasjonens stevner. Det vil bli kunngjort en hovedsponsor som skal pryde UFC-uniformene. En enkel sammenligning er for eksempel draktene til fotballklubben Arsenal der Puma er draktprodusenten med en logo av flyselskapet Fly Emirates prydende på. Vil vil altså ikke lenger se utøverne selv velge sine egne sponsorer og drakter, noe som er helt unikt i kampsport-sammenheng. Denne endringen vil tre i kraft fra 6. juli i år.

 

3. Robbie Lawler, årets fighter

I 2002 debuterte Robbie “Ruthless” Lawler ved UFC 37. Dette oppholdet i UFC varte bare i to år. Etter tiden i UFC slåss Lawler i flere forskjellige organisasjoner, med varierende resultat. Over ti år senere, i 2013, returnerte Lawler til UFCs oktagon. Umiddelbart hadde Lawler suksess, som utrolig nok førte til en tittelkamp mot storfavoritt Johny Hendricks i mars. Tross en svært jevn kamp, var det Hendricks som vant kampen via dommeravgjørelse.

Dette skulle likevel ikke stoppe Lawlers jakt på tittelbeltet. Lawler vant nemlig to kamper i mellomtiden som ga han enda et ny tittelkamp. I returoppgjøret mellom Lawler og Hendricks kom Lawler seirende ut, et resultat som sementerte et utrolig comeback fra veteranen.

 

2. UFC saksøkes av et knippe tidligere fightere

Tidlig i desember kom nyheten om at to tidligere og én aktiv UFC-fighter saksøker UFC for å ha monopol på MMA-underholdning i nord-Amerika, og at de med bruk av urettmessige midler har tilkjempet seg et monopsoni på “fighter-tjenester”. Fighterne som står bak søksmålet holder døren åpen for at hvem som helst som har gått en kamp for UFC kan delta, da dette er et “class-action”-søksmål.

Sjokket bredde seg over MMA-verdenen ganske kjapt, og det var selvsagt forventet at dette skulle ha en omveltende effekt på hvordan MMA fungerer som forretning mellom organisasjon og utøvere. Hvor langt søksmålet vinner frem, og hvor lang tid det tar ble best lagt frem av Sports Illustrated og deres sports- og underholdningsekspert innen lov.

 

1. Den nye tittelholderen T. J. Dillashaw

Den aller største overraskelsen i 2014 kom likevel i en kamp. I forkant av oppgjøret mot tittelutfordrer T.J. Dillashaw ved UFC 173 i mai hadde brasilianske Renan Barao gått hele 3327 dager, eller nærmest ti år, uten tap. I en divisjon uten Dominick Cruz hadde Barao godt på vei rensket hele vektklassen. Det skulle derfor være enkel skuring og et rutineoppdrag for den brasilianske storfavoritten med svartbelte i brasiliansk jiu-jitsu å møte Dillashaw, som i utgangspunktet egentlig ikke skulle gå tittelkamp i det hele tatt. I oppkjøringen opp mot kampen ble Barao sammenlignet med den amerikanske storbokseren Floyd Mayweather. Barao så uslåelig ut. 

Hva som skjedde sjokkerte alle. Amerikanske Dillashaw dominerte Barao i hele fem runder før han stoppet Barao to minutter før slutt via teknisk knockout. Ikke bare vant T.J. tittelbeltet, han fikk også to prestasjonsbonuser fra UFC, og er ansvarlig for den største sjokkprestasjonen i UFC siden Matt Serra tok weltervekt-tittelen fra Georges St.Pierre i 2007.

 

Årets overraskelse: TJ Dillashaw banker Renan Barao gjennom fem runder (Skjermdump fra UFC 173/YouTube.com).

T.J. Dillashaw banker Renan Barao en sen natt i mai du skjønne, milde (Skjermdump fra UFC 173/YouTube.com).

 

Hør mer om fjorårets overraskelser i Episode 84 av MMA-Revyen

Tanker om artikkelen eller året som gikk? Send oss en epost på kontakt@mmarevyen.com, brukkontaktskjemaet vårt, eller bruk kommentarfeltet vårt under.

Leave A Comment